Spionasje i Tromsø

 

ksat

 

Av Bård Wormdal

Amerikansk etteretning skafffer seg spionbilder fra Midt-Østen og andre krig- og konflikter fra satellittbase midt i Tromsø. Hvorfor er det ikke kjent for allmenheten?

 

Klokka 11:50 den 6. september 2008 gjør bæreraketten for satellitten Geoeye seg fri fra oppskytningskranene og begynner å stige opp fra bakken på Vandenberg Air Force Base i California. Første rapportering kommer fra Kongsberg Satellite Service i Tromsø som melder at alt fungerer som det skal.

Admiral og visedirektør i den amerikanske etterretningstjenesten NGA, Robert B. Murret, er henrykt.

Murrett ser fram til at data for å lage spionbilder snart skal tikke inn fra Tromsø fem ganger i døgnet, uka gjennom, året gjennom . Fra konflikt- og krigsområder rundt om i verden, – enten det nå er Afghanistan, Irak eller andre områder.

I norsk presse og i lokalpressen i Tromsø blir begivenheten omtalt på en litt annen måte. Lokalpressen skriver om mulige millioninntekter. Ikke et ord om hvordan Tromsø er på vei til å bli en av de viktige spionasjebasene i global sammenheng.  Naturligvis er derfor Tromsø-øya et naturlig bombemål i en krigssituasjon.

Allerede på begynnelsen av 90-tallet var satellittstasjonen i Tromsø blant de beste i verden til å ta imot og behandle satellittdata. Den gang for havovervåking.

Norge hadde innført 200 nautisk mils økonomisk sone, og det var umulig å overvåke de enorme havområdene med konvensjonelle metoder. NASA og den europeiske romfartsorganisasjonen hadde   satelliter som kunne produsere bilder av store havområdser ved hjelp av radar.

Problemet var å gjøre bildene gode nok for overvåking. En datamaskin utviklet ved Forsvarets Forskningsstasjon stasjonert ved Tromsø Satellittstasjon klarte å produsere bilder der det var mulig å oppdage selv små fartøy. Norge som romnasjon på dette området hadde fått en kanonstart, som siden er blitt godt fulgt opp av både militære- og politiske interesser i inn og utland godt skjult for offentligheten.

 

Terrorangrepet mot USA i 2001 førte naturlig nok til en ny interesse for å bygge ut alle typer overvåking.   Pentagon satset kraftig på satellitter som formelt er sivile. Et godt eksempel er satellitten Geoeye. Kongsberg Satellite Service fornyer før jul 2011 sin avtale med Geoeye med fem nye år , verdi 330 millioner kroner.   Den amerikanske satellitten bruker Tromsø som en av de viktigste basene for å laste ned alle typer data. Amerikansk militær etteretning betalte 237 millioner kroner for å utvikle og produsere satellitten. Det er om lag halvparten av de totale utgiftene.

Vinteren 2009 gjør den amerikanske etterretningstjenesten, NGA, en vurdering av Geoeye. Programdirektør Cyndi Wright skriver ”militære enheter i kamp hadde utrykt et behov for tilgang til enkelt, tilgjengelige, ikke-hemmelighetsstemplete høykvalitetsbilder og bildebaserte produkter i et format de lett kan bruke og bearbeide … GeoeEye utgjør en ny kapasitet som vil møte dette behovet og mere til.”

Det er mye penger i denne bransjen. Senhøsten 2010 inngår Kongsberg Satellite Services en ny kontrakt med det andre store amerikansk satellittselskapet, Digital Globe. Kontrakten kan gi Kongsberg en over en milliard kroner. Riktignok skal en stor del av dataene lastes ned andre steder enn i Tromsø, men all mottak ved andre stasjoner skal styres fra Tromsø.

Pressemelding blir sendt ut, og kontrakten blir omtalt som den største i norsk romfartshistorie. Ikke et ord blir sagt om at Digital Globe får 70 prosent av sine inntekter fra amerikansk etterretnin. Heller ikke at selskapets satelitter tok bilder til bruk ved angrepet mot Osama Bin Laden skjulested og at satellittene er i daglig bruk for amerikanske militære enheter rundt hele kloden. I forbindelse med den siste kontrakten mellom Kongsberg Satellite Services og Digital Globe uttalte ledelsen ved Kongsberg Satellite Services at de regner med en kraftig vekst i sin virksomhet i årene framover.

Selskapets aktiviteter er en viktig del av regjeringas nordområdepolitikk – Norges viktigste strategiske satsning. Politikken ble for første gang konkretisert i konkrete tiltak av statsminister Jens Stoltenberg og seks statsråder i Tromsø i desember 2006.  Det var en del som stussa over forsiden til dokumentet som ble lagt fram.  For hva hadde bilde en gedigen parabol å gjøre ved siden av en sjark og jenter i samedrakt? Jo, fordi som et av få konkrete tiltak ville regjeringa ”bidra til å utvikle romindustrien i nord og romrelatert tjenesteyting i Tromsø, på Andøya og på Svalbard.”

Hvorfor er utviklingen av romindustrien i Tromsø og andre steder i nord viktig for regjeringa? En artikkel om norsk romindustri på utenriksdepartementets nettsider gir en del av svaret. Sitat: ”Regjeringens satsning på romvirksomhet er spesielt viktig for nordområdene” ”Romaktitiveten i Norge er viktig for nasjonale behov og for å yte service til internasjonale klienter.”   Hvem de internasjonale aktørene er er enkelt å finne ut ved å bruke åpen informasjon på internett.

Toppfolk i amerkansk militær etteretning har vært på besøk på Kongsberg Satellite Service i Tromsø. Det snakkes det ikke om når USAs utenriksminister Hilary Clinton og Jonas Gahr Støre drar på båttur i Tromsøsundet sammen med pressefolk.

Har ikke befolkningen i Nord-Norge et krav om å få vite det egentlige innholdet i regjeringas nordområdepolitikk?     Et argument for ikke å gjøre Bodø flyplass til ny militær hovedflypass var nærhet til byen og faren for angrep som rammet sivile under konflikt. Er det da etisk forsvarlig å bygge ut en global viktig spionasjebase midt i Tromsø by holdt skjult fra all offentlig debatt?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s