Oberstløytnant Tormod Heier kommer

heier__tormod_-_forsvaret_no

Det er en glede å kunne opplyse  at oberstløytnant  Tormod Heier  kommer til Etterretningkonferansen.

Heier er tilsatt ved seksjon for utvikling og lederstøtte ved Forsvarets stabsskole. Han har militærfaglig utdanning fra befalsskole og krigsskole i Hæren og stabsskole fra Forsvarets høgskole.

Med Heiers tillatelse publiserer vi her en kronikk han har skrevet om Norges militære forhold til Russland.

Angrep er blitt beste forsvar

Forholdet til Russland er farligere enn under den kalde krigen. Dermed presses Norge over på offensiven.

Tre forhold tilsier at situasjonen er verre i dag enn under den kalde krigen.

For det første, Vesten anerkjenner ikke lenger Russlands eksklusive rett til innflytelse i Øst-Europa. Dette skyldes at USA alene står for cirka 40 prosent av verdens militærutgifter mens Russland står for 4 prosent. En stabil maktbalanse mellom øst og vest er dermed borte. Da øker også faren for spenning og væpnet konflikt fordi Natos militære overlegenhet, tilsiktet eller utilsiktet, lettere kan presse Russland opp i hjørner der konflikt blir det minste av flere onder.

For det andre, denne utviklingen styres av en ny generasjon politikere. I Vest-Europa snakker vi om ledere som på hele 2000-tallet er blitt vant til å bruke militærmakt. Selv om utfallet har vært dårlig, som i Afghanistan, Irak og Libya, har «stealth-fly» og sofistikert våpenteknologi senket terskelen for å bruke dem. Lenger øst, i Russland, har den samme generasjonen av ledere indoktrinert sin egen befolkning til et nivå vi ikke visste var mulig under den kalde krigen. Mens sovjetborgerne innerst inne hadde lite til overs for det kommunistiske manifest er nasjonal-patriotismen i dag en drivende kraft for å gjenvinne russisk ære og status. Forventningen om å utvise styrke og handlekraft øker når «terrorbalansen» ikke holder øst og vest i det samme jerngrepet som før.

For det tredje, Norge trekkes inn i den spente situasjonen gjennom en skarpere og mer offensiv forsvarsdoktrine. Det viktigste er ikke lenger å stanse Russland i Troms, 1000 kilometer fra grensen i påvente av amerikansk hjelp. Det viktigste er å komme raskt inn i krisen, for deretter å fremtvinge en konflikt som er stor nok til å påkalle amerikansk våpenhjelp. Slik unngår Norge sitt livs mareritt, som er å måtte møte Russland alene uten Nato i ryggen. Motoffensiven kan imidlertid synes selvmotsigende, for små forsvarsstyrker velger ofte å «ligge lavt i terrenget» for å unngå provokasjoner eller opptrapping av kriser. Det norske forsvaret har imidlertid liten forsvarsevne og vil raskt forvitre om Russland skulle «rasle med sablene» uten at USA kommer. Det er dette som bringer Norge inn i den spente situasjonen fordi egne myndigheter raskere kan settes under press og be om hjelp ved å fremtvinge konflikt.

Hovedproblemet er å finne balansen mellom «gulrot og pisk». Norge kan være tjent med å true Russland med straff. Finnmarksøvelsen Joint Viking fra mars i år, den største på nesten 50 år, ga inntrykk av det. Trening på moderne krigføring nær Russlands grense vil raskere og mer effektivt forsvaret landet. Da blir det også lettere å skape «støy» som utløser NATO-hjelp. Nato som «riset bak speilet» er dermed krigsforebyggende siden russiske kostnader da vil øke dramatisk. Men for mye «pisk» vil også føre til mer militarisering og opprustning i nord. Evnen til å forhindre uønsket opptrapping og farlige provokasjoner er derfor like viktig. Den norske offensiven må derfor også lokke med «gulrøtter». Dette gjøres best ved å kommunisere militær varsomhet gjennom planverk, trening og øvelser som signaliserer beroligelse og avspenning. Dette blir imidlertid vanskelig når strategien noe ensidig rettes inn mot opptrapping og eskalering.

En norsk forsvarsdoktrine som velger straff fremfor belønning – eller «pisk» fremfor «gulrot» – føyer seg dermed inn i rekken av allierte og russiske tiltak som sammen øker spenningen, fra Krimhalvøya i sør til Varangerhalvøya i nord. Siden Norge ikke kan definere seg bort fra det russiske naboskapet kan denne strategien slå tilbake på oss selv. For en liten stat med meget begrenset forsvarsevne er definisjonen på vellykket krisehåndtering mer enn å true med «pisk». Det må også lokkes med «gulrøtter».

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s