Nord-Norge har på grunn av sin geopolitiske plassering i hele etterkrigstiden vært arena og knutepunkt for militær etterretning.

Av professor Rasmus Gjeddsø  Bertelsen og professor Tone Bleie, UiT Norges Arktiske Universitet

Den 10.-11. oktober 2016 avholdes konferansen “Militær etterretning og den demokratiske blindsonen” i Vadsø i Finnmark med deltagelse av norske og internasjonale forskere, journalister, stortings – og lokalpolitikere og sivilsamfunn. UiT har stått sentralt i planleggingen av konferansen som blir arrangert i felleskap med Barents Press Russland og Barents Press Norge, samt Forklaringskraft A/S fra Vadsø.

Konferansen behandler et sentralt,  men ømtålig emne innen norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, som også er av stor betydning for norsk demokratisk debatt og handlefrihet på dette område. Universiteter spiller en sentral rolle for en aktiv, demokratisk og kritisk debatt om ikke minst utenriks- og sikkerhetspolitikk. UiT har en særlig forpliktelse til å styrke og lede en akademisk og sivilsamfunnsmessig diskusjon om den militære etterretningsaktiviteten i nordnorske lokalsamfunn og dermed bidra til å konsolidere det norske folkestyret, norsk suverenitet og fredelig sameksistens.

UiT er det største norske universitet i Barentsregionen, som er Norges primære utenriks- og sikkerhetspolitiske interessesfære. Barentsregionen er kjennetegnet av tre demokratiske småstater og en autokratisk stormakt, Russland (tidligere supermakten USSR). Norge, Sverige og Finland står over for et spektrum av sikkerhetspolitiske utfordringer fra militær sikkerhet til menneskelig og miljømessig sikkerhet og samfunnsutvikling.

De tre småstatene anvender et spektrum av virkemidler fra allianse- og forsvarspolitikk til miljø-, utdannings-, forsknings-, kultur, nærings, og mellomfolkelig samarbeid med Russland. UiT sammen med andre universiteter i regionen spiller en hovedrolle i dette samarbeidet. I kraft av sin sentrale geopolitiske situasjon foregår en utstrakt militær etterretningsaktivitet i regionen parallelt med sivilt akademisk, nærings-, kulturelt og miljø samarbeid.

Nord Norge har på grunn av sin geopolitiske plassering i hele etterkrigstiden vært arena og knutepunkt for militær etterretning. En stadig mer høyteknologisk etterretningsvirksomhet pågikk i hele etterkrigstiden mens Norge og Russland opprettholdt tosidige diplomatiske forbindelser og fortsatte vanskelige forhandlinger om en rekke tvisteforhold. Etter Berlin murens fall og slutten på den kalde krigen, lå forholdene til rette for gjennombrudd i langvarige forhandlinger om delelinjen etc., etablering av regionale samarbeidsorganer og en betydelig styrking av vitenskapelig, næringsorientert og miljømessig samarbeid.

Tuftet på UiTs mandat, har vi vært en sentral kunnskapsaktør i utviklingen av et bredt spenn av vitenskapelig samarbeid i Barentsregionen. Dette har gitt betydelige tillitsskapende gevinster, utfor de rent kunnskapsmessige resultater og praktiske erfaringer.  I de senere år, har imidlertid den storpolitiske dagsorden endret seg betydelig. Styrkeforholdet mellom supermakten USA og dets allierte og stormaktene Kina, India og Russland er i endring, med en rekke, til dels urovekkende konsekvenser.

Styrkeforholdet mellom supermakten USA og dets allierte og stormaktene Kina, India og Russland er i endring, med en rekke, til dels urovekkende konsekvenser.

Vestlige intervensjoner i Midtøsten og Nord-Afrika, står i et komplisert årsaks-virkningsforhold til den såkalte krigen mot terror. Ukraina-krisen med Russlands annektering av Krim og NATOs endrede strategi, er også uttrykk for systemiske endringer som forsterker militær opprusting og økende mistro mellom USA og dets allierte på den ene siden, og Russland og Kina på den andre siden.

Slike globale utviklingstrekk, sammen med en merkbar omlegging av norske offisiell utenriks og sikkerhetspolitikk, endrer rammebetingelsene for nordområde politikken og Barents samarbeidet. Disse trekk griper endog inn i samarbeidet på direkte og indirekte måter.   I dette i økende grad ustabile og politisk polariserte klimaet, har UiT et særlig ansvar for å være i front forsknings og undervisningsmessig, videreutvikle det vitenskapelige samarbeidet med Russland og Kina, men også til å formidle uavhengige analyser av geopolitiske og teknologiske trekk ved global og regional sikkerhets og forsvarspolitikk.

Sammen med uthulingen av de vestlige liberale demokrater, skaper denne utviklingen store utfordringer for Nord-Norge som arena for høyteknologisk etterretning og som deltaker i bilateralt og fler-statlig samarbeid. Som landsdelens tyngste kunnskapsinstitusjon, trenger vi å intensivere vår tilstedeværelse i den offentlige samtale med landsdelens stortingspolitikere, fylkestings og lokalpolitikere, og journalister, akademikere og næringslivsfolk fra Barentsregionen, ikke minst fra Russland.

Forskningsdiplomatiets rolle her er ikke minst viktig.  I tillegg til oss undertegnede, vil flere av våre  polarhistorikerkollegaer holde hovedinnlegg på konferansen. Denne konferansen håper vi kan bidra til å skape en mer informert debatt om den vanskelige balansegangen mellom åpenhet i et demokratisk samfunn og den «blindsonen» en velfungerende etterretning skaper. Oppfølgende tiltak vil gi større oppmerksomhet til næringslivsaktører, og ha fokus på blant annet etterretningen som arbeidsgiver for viktige høykvalifiserte arbeidsplasser i en rekke lokalsamfunn in Finnmark, Troms og Nordland.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s