Hvilken berettigelse har løgn i ømtålelige sikkerhetspolitiske saker?

Relasjoner mellom norske embetsmenn og
statsråder – og amerikanske myndigheter
Vadsø, 11. oktober, 2016
Anders Hellebust
Innledning
• Presentasjonen baseres seg på funn fra min dr. philos. -avhandling i statsvitenskap (under avslutning):
• Tittel: «Med rett til å lyve. Hvilken berettigelse har løgn i et demokrati? Om relasjoner mellom embetsmenn og politikere i ømtålige sikkerhetspolitiske saker»


• Dr. avh. bygger på magistergradsavhandlingen som ble levert i 1974 og skapte stor
offentlig debatt
• Tittel: «NATO fellesfinansiert og bilateral infrastrukturbygging i Norge. En analyse av beslutningsprosesser og innflytelsesrelasjoner»
• Jeg vil behandle følgende
• Hva er løgn?
• Loran C-saken
• Clarinet Pilgrim
• NORSAR
• Lavspenning og horisontal opptrapping
Hva er løgn?
• En usann påstand som fortelleren vet er usann.
• «Fifty shades of lies»
• Hvorfor lyver myndighetene?
• Innenrikspolitiske årsaker, ikke forhold til en potensiell fiende
• Avstand mellom realpolitikk og deklarasjonspolitikk
• Realpolitikken: USAs har avgjørende innflytelse over norsk sikkerhetspolitikk
• Deklarasjonspolitikken: Selvpålagte restriksjoner: base- og atompolitikken
• Opprettholde ro i sikkerhetspolitikken – konsensuspolitikken
Hva er Loran C?
• Loran C (Long Range Navigation) og Omega er to navigasjonssystemer
som gjør det mulig for strategiske ubåter å finne nøyaktig posisjon
under vann, slik at ballistiske raketter med atomvåpen kan treffe sine
mål.
• LORAN C kjeden ble operativ i Norskehavet «1.12 1960 kl 1220»
• Fikk sentral betydning for terrorbalansen mellom supermaktene
under den kalde krigen
Magisteravhandlingen
• For meg ble spørsmålet om en løgns berettigelse i et demokrati
nærmest fundamentalt ut fra en etisk synsvinkel da mag avhandlingen
var skrevet og godkjent i 1974
• Konklusjon: Embetsmenn har «avgjørende mulighet til innflytelse på
grunn av overlegen ekspertise og kontroll av informasjonskanalene
…» og
• … «vil manipulere med informasjon i enkelte saker av særlig nasjonal
betydning som de antar vil føre til politiske kostnader å få vedtatt,
eller føre til fare for ikke å bli vedtatt.»
Hvorfor ble jeg en varsler?
• En viktig konklusjon i avhandlingen var at statsminister Einar
Gerhardsen ikke ble informert da den første stasjonen ble bygget i Bø
i Vesterålen
• USA ønsket ikke at statsministeren skulle vite dette, fordi de fryktet at den da
ikke ville bli bygget, og sjefen for etaten som bygde den, oberst Rørholt,
etterfulgte det amerikanske ønske i samarbeid med andre embetsmenn
• Etter U-2-episoden 1. mai 1960, da Gerhardsen forlangte å få vite mer, ble
han delvis orientert
• Kunnskapen om dette gjorde meg til en varsler
• Men det var en annen sak som direkte «trigget» meg
Clarinet Pilgrim
• Funnene om Loran C var så viktige at jeg valgte å dele kunnskapen
med nære kollegaer i e-stab, FD og UD.
• Konsulent John Lunde i FD, senere departementsråd, nevnte at RSU
skulle etablere et kommunikasjonssystem, Clarinet Pilgrim, på LoranC-kjeden,
kort etter at avhandlingen var levert i 1974, dvs ca 15 år
seinere
• Clarinet Pilgrim ble vurdert som «urgent» ut fra USAs
militærstrategiske behov for å kommunisere med de strategiske
ubåtene (med SLBMs)
Clarinet Pilgrim – beslutningsprosessen
• Lunde viste meg beslutningsgrunnlaget som hans avdeling hadde
laget for RSU. Her fremgikk at Loran C var «et system bare for
handelsfartøyer» som «ikke kan benyttes av ubåter», som bruker
«treghetsstyring og satellittnavigasjon» og at «Loran C mister sin
betydning for forsvaret»
• US Defence Departments åpne høring 1975:
• «Et system som bruker Loran C-sendere for å gi et kringkastingsrelé
for SSBN og andre brukere som trenger en strategiske kommando og
kontrollforbindelse. Pilgrim vil bli installert i Nord-Atlanteren»
Varslingsprosess og resultater
• Vi ble enige om at dette var så viktig at sentrale beslutningstakere
måtte varsles:
• Stortingspresident Guttorm Hansen
• Forsvarsminister Alf Jacob Fostervoll
• Utenriksminister Knut Frydenlund
• Resultat av varslingen: Varsleren oppfattet som problemet
• Regjeringen nedsetter en granskningskommisjon – resultat hvitvask
• Mediene i hovedsak lojale til myndighetene
• SV med stortingsrepresentantene Finn Gustavsen og Berge Furre gjorde en
viktig innsats, men det førte til et dårlig stortingsvalg i 1977
Hva visste RSU?
«Til slutt sa Holst at den norske regjering burde begynne å tenke på hvordan den
amerikanske regjering ville reagere dersom den norske regjering spurte oss rett ut om Clarinet Pilgrim har som sin primære funksjon å kommunisere med SSBNs.”
Note fra USAs ambassade i Oslo til utenriksminister Cyrus Vance, 13.7 1977
• Noen visste mer:
• Bl.a. utenriksminister Knut Frydenlund, sekretær for tidligere utenriksminister Halvard Lange
• Tidligere statssekretær Lasse Aasland
• Myndighetene satt lokk på saken og de viktigste medier var lojale
Hvilken betydning fikk Loran C-saken?
• Historieprofessor Rolf Tamnes: «Den første offentlige
striden om det hemmelige Norge i etterkrigstiden («Norsk
utenrikspolitisk historie», Bind 5. 1991)
• Jussprofessor og regjeringsadvokat Fredrik Sejersted:
«Loran C-saken, sammen med Crotale-saken, er «blitt
stående som klassikere i den statsrettslige litteratur,..»
«Kontroll og konstitusjon. Statsrettslige studier i Stortingets
kontrollvirksomhet». 2002.
Hva sier forskningen i ettertid?
• Først et hjertesukk: Hvorfor var så få forskere engasjert da saken var oppe?
• Flere doktoravhandlinger og større arbeider handler om Loran C:
• Per Helseth: “Hemmelighet og demokrati i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk», 1981.
• Nils Petter Gleditsch og Owen Wilkes : Loran C and Omega. A study of the military importance of
radio navigation aids» 1987
• Rolf Tamnes: «The United States and the Cold War in the High North», 1991.
• Mats R. Berdal: “Forging a maritime alliance. Norway and the evolution of American Maritime
Strategy 1945 – 1960. » Institutt for forsvarsstudier. 1993
• Poul Villaume: Allieret med forbehold. Danmark, Norge og den kolde krig. En studie i dansk sikkerhedspolitik 1949-61. 1997.
• Nils Bruzelius: “Polaris and Scandinavia – The Deployment of the Fleet Ballistic Missile Submarines and U.S. Policy towards the Scandinavian Countries”, 2010.
• Hans Morten Synstnes: “Den innerste sirkel. Den militære sikkerhetstjenesten 1945-2002” (ikke nevnt)
NORSAR
• NORSAR (NORwegian Seismic Array) har både en sivil og militær
funksjon
• Sivil: Overvåking av prøvestansavtalen mellom USA og Sovjetunionen
• Militær: NORSAR skal brukes i en kjernefysisk krig: registrere
resultatene av en første angrepsbølge med atomvåpen og detektere,
lokalisere og varsle i sann tid gjennom
• (D)ARPANET ( (Defence)Advanced Research Projects Agency
Network) som grunnlag for videre krigføring
• Dette førte til at Norge først ble tilknyttet internett fra USA
• Kilder: De første norske: Nils Petter Gleditsch og Sverre Lodgaard
«Vi kunne jo ikke fortelle regjeringen om NORSAR»
Trond Johansen, seksjonssjef i Etterretningsstaben, 27.1, 1975
• Som ledd i varslingsprosessen bad jeg kollega Johansen formidle avhandlingen til
sin venn utenriksminister Knut Frydenlund
• Johansen uttalte dette som en reaksjon på at jeg i min varslingsprosess allerede
hadde møtt stortingspresident Guttorm Hansen. Som offiser burde jeg forstå at i
enkelte saker kan en ikke fortelle regjeringen alt (… heller ikke om Loran C)
• Beordret meg til å koble ut, og sørget for beordring til GSV (Garnisonen i SørVaranger)
– Norges svar på Sibir?
• Hans vurdering har jeg kalt «Trond Johansen-doktrinen»
Horisontal opptrapping og norsk
lavspenningspolitikk
• «Kommer det til en konfrontasjon mellom amerikanske og sovjetiske styrker i Den
persiske gulf, må Sovjetunionen være forberedt på at USA kan svare med et
motstøt i Europa så langt nord som Norge»
Forsvarsminister Harold Brown, International Herald Tribune 16-17.2 1980
• Fikk direkte konsekvenser for den norske lavspenningspolitikken, men er ikke tatt
opp av norske myndigheter og heller ikke fremmet for Stortinget som «sak av
viktighet.» I stedet manipulerer myndighetene informasjon ved å hevde at dette
er en strategi som ikke er gjeldende fordi den ikke er vedtatt av NATO.
• Den militære ledelse er positiv til strategien fordi den gjør at Norge i større grad
kan få amerikansk militær støtte i en krig, samtidig som de avviser strategien.
• Samtidig overdriver myndighetene sterkt den sovjetiske trussel, mens de hevder
at USA ikke vil ha mulighet til å komme Norge til unnsetning.
Forsøk på konklusjon
• Hadde løgn en berettigelse i disse sakene og i det norske politiske
systemet?
«Formildende» omstendigheter:
• Norge er et strategisk viktig land og avhengig av USAs støtte
• Viktig med konsensus og «samstemmighet» i et lite land
• Disse beslutninger ble tatt under den kalde krigen
• Blir allikevel slike beslutninger tatt i dag i tilsvarende «ømtålige
sikkerhetspolitiske saker»?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s